søndag 22. januar 2017

Lille nyttårsaften på Eventyrhytta


Snart nytt år og nye muligheter, men aller først skal vi avslutte året med en overnattingstur. Men hvor?
Ikke noe snø, mildvær og våt skog og våt ved frister ikke til overnatting i telt. Jeg har lyst til å besøke en hytte, og googler litt. Ganske fort kommer jeg frem til at Eventyrhytta i Bærumsmarka ser ut til å være et spennende mål, og booker den. 
Sunniva får lov å invitere med seg en venninne, og hun inviterer ei venninne hun ikke har sett på lenge. Ungene gleder seg masse!

Det tar oss rundt en time på kjedelig grusvei inn til Sæteren gård, som er en av DNT sine større hytter. Barn fra Hurum er vant til stier med mye opp og ned og utfordringer. Det går faktisk mye saktere på denne grusveien enn det ville gjort på en sti, for barna blir lett demotiverte. Men vi holder motet oppe ved å synge, ha gåter og leker og stopper ved hver mulighet til litt atspredelse. Litt is å skli på, og fjellvegger som viser tydelig leiravsetningene da fjellveggen var havbunn. Sånt er gøy!



Endelig kommer vi frem til Sæteren gård. Her er det mulig å leie både en større sovesal, lavvo, gapahuk og noen småhytter, og det er altså en av disse vi har valgt oss, Eventyrhytta heter den. Ellers er dette stedet tilrettelagt barn og barnefamilier, og derfor er det her mange benker med bålplasser, store plenområder å leke på, høns bor her, en bod med lekeutstyr, en labyrint, en eventyrsti....og den har vi tenkt å prøve oss på i morgen.




Men først må vi få tak i nøkkelen til hytta vår. Den skal etter instrukser ligge i en postkasse på gården, med kodelås. Postkassa blir funnet, kodelåsen blir prøvd og den virker ikke. Søren! Hva gjør vi nå? Det skumrer og blir snart mørkt. Jeg prøver koden mange ganger, bakover og fremover. Nytter ikke.
Så ringer jeg en vakttelefon i DNT, og etter litt om og men kommer jeg i kontakt med rette vedkommende, som gir meg den riktige koden. Jeg puster lettet ut når låsen lar seg åpne. Alternativet med retrett hadde ikke vært spesielt populært for tre barn som gleder seg til overnatting i hytte.

Og endelig, når mørket siger innover den store, åpne plassen, kan vi låse oss inn i hytta. Den er kald, så første prioritet blir å få fyr i ovnen. Det er ei ordentlig koselig lita hytte, og tro hva opprinnelsen har vært? Det kan ha vært en gammel DNT-hytte, eller det kan ha vært en gammel husmannsplass som har blitt flyttet. Det som er sikkert, er at roen senker seg over meg ved å være her, i den bittelille hytta med koselig sovehems med tre sengeplasser, det er perfekt for barna. De storkoser seg der oppe mens jeg fyrer opp, pakker ut og steker pannekaker.




 Etterhvert er pannekakene klare. Denne hytta har eventyrtema, det sier seg kanskje selv. Eventyrbøker på rekke og rad, og et stort flott maleri med motiv fra mange norske eventyr henger på veggen. Jeg leser eventyret om pannekaka mens vi nyter maten, og det blir en riktig koselig stund rundt bordet. Det er ikke bare blåbær til pannekakene, jeg er oppvokst med å klemme appelsinsaft over pannekaka og strø sukker på...i dag bruker jeg stevia istedenfor sukker, men ellers er smaken den samme, og ungene liker også dette knallgodt.


Siden det er helt tussemørkt ute, blir det kun en liten tur ut for å pusse tenner på fellestoalettet på gården, før vi tar det med ro resten av kvelden. Klokken ni er det natta for barna, har jeg bestemt, men likevel tar det enda en stund før de klarer å roe seg helt. 

Det er godt med sengeplasser, hele 8 stykker kan få plass i denne lille hytta. 4 madrasser på hemsen, 2 senger i det lille kjøkkenet, og så kan to sove på briskene. Jeg legger meg til her i soveposen min, og sover godt og behagelig hele natta.



Vi våkner nyttårsaften til en litt grå og våt dag, og starter dagen med å få fyr i ovnen og varme i hytta. Det er heldigvis ikke så kaldt som det var da vi kom i går. Så dekker vi bordet og bruker lang tid på å kose oss rundt bordet til maten.

Etter frokost hjelper ungene til å rydde, og så går vi ut en tur. Eventyrstien lokker! 



Eventyrstien er ca en km lang, og går gjennom skogen rett bak Eventyrhytta. Langs stien er det satt opp skilt med morsomme små fortellinger og fakta om norske eventyr. En eventyrsti helt i min ånd, som gjør at man setter fantasien i sving og ser troll og tusser istedenfor stein og mose.



Ivrig løper ungene fra post til post, leser hva som står på skiltene og ser. Ved et sted står det en gammel laftet koie, det er naturligvis bestemors hus fra Ulven og Rødhette. Og jammen ser vi ikke ulven bak et tre også! Det gjør at vi løper litt raskere til neste post!



Hvem har vel ikke lekt Bukkene Bruse og Trollet?



Etter å ha gått Eventyrstien, lekt i labyrinten på gården og hilst på hønene, er det klart for å rydde og vaske hytta. Barna er flinke og hjelper til å pakke sammen sitt, og så jager jeg dem ut igjen så jeg får vasket og shinet. Etter et siste overblikk låser jeg hytta. 

Ute på veggen henger fuglekasser av forskjellig art, til forskjellige arter! 



Før vi går hjemover, må vi ha en lunsj, og vi tar med oss litt ved fra hytta og fyrer opp et kosebål på en av bålplassene. Det blir pølser og kanelboller varmet ved bålet, før vi så rusler hjemover igjen, til nyttårsfeiring i Oslo.



Vi er alle enige om at det var en hyggelig tur, men ungene poengterer at de syns det var en veldig kjedelig vei. Jeg sier at det finnes flere veier til Sæteren Gård, kanskje vi skal prøve en annen av dem neste gang? Det er alle enstemmig enige i!

Jeg syns nok også at grusveier er litt kjedelige å traske på, men finner glede i detaljer, og den gamle oppmurede veien som dukker opp får meg til å tenke på forgangne tider og respekt for de som bygget dette, før maskinenes verden.



Takk for turen. Eventyrhytta!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar