Danse med bålet

En utenatt i måneden er målet! Lørdag ettermiddag puttet vi lørdagsgodtet, sushi, ferdigsmurt frokost og soveposer i sekken, og ruslet opp til Graveråsen.

Der har årets 1.klasseforeldre på Folkestad skole satt opp en utrolig flott gapahuk som kommer til å stå i hundre år. Og i natt skal vi prøvesove den!

Det er bare en halvtimes veldig rolig rusletur til Graveråsen fra parkeringsplassen på Folkestad skole. Den blir brukt som turmål for 1. klassebarna, og sikkert også noen lokalkjente. En tur hit anbefales. Pakk sekken med et saueskinn eller reinsdyrskinn du har, ta med øks og termos, og ta deg litt ferie til denne fredens oasen midt inne i gammelskogen.

Det er ikke så kaldt denne kvelden, ca 0 grader, men ungene fryser når de blir sittende stille. Så vi ruller raskt ut soveposene, etter at mor har fått i gang bålet.

Under gapahuken ligger det -mengder- med ved fra da den ble satt opp og den gamle gapahuken ble revet ned. Det er restene av den vi brenner nå, og det er ordentlig tørr og fin ved.

Å stirre inn i bålets dans - du får kontakt med urmennesket i deg selv. Noen forskere tror at det var menneskets temming av ild som virkelig satte fart i hjernens utvikling - det gjorde døgnet lenger, og når menneskene satt rundt bålet om kvelden og stirret inn i flammene, fikk tankene vandre og nye idèer komme til liv....

På menyen i kveld står sushi. Det er deilig med en avveksling fra pølsene, og selv om det ikke er så mye sunnere, er det i alle fall veldig veldig nam!

Jeg syns telys er så koselig. Så jeg har tatt med noen små syltetøyglass, og med ståltråd blir dette noen fine små lykter. Jeg henger de opp der de passer på småpinner som stikker ut fra stammene, og der skal de få henge. 

Og i flammene fra bålet leser jeg om Teskjekjerringa på langrenn, Teskjekjerringa og elgen, Teskjekjerringa og den skjulte skatt....med mer. Ungene var lunkne da jeg tok med boka i sekken, men det både humres og fnises nede fra soveposene, så det tar jeg som et godt tegn.

Når det nærmer seg leggetid, vil Sigurd ligge naken i posen sin, og det får han. Men ikke noen soving uten at bålet danses med først. Sigurds villmarkshjerte banker hardt for bålkos, og han er jo en gutt - så lenge han holder trygg avstand til mennesker og soveposer, får han danse naken rundt bålet og leke med ildpinnene sine - vesle villmarkingen min!

Utrolig nok sovner ungene tidlig, og mor får en rolig time foran bålet. Jeg holder meg våken til det er brent nesten ned. Så er det deilig å la seg gli inn i søvnen, varm og god, mens den lune varmen og flammen fra bålet lyser opp det lille sovestedet vårt.

I løpet av natten våkner jeg et par ganger for å snu meg - da er det helt bekmørkt, men det unner jeg ikke mye oppmerksomhet, jeg sovner raskt videre.

Tidlig neste morgen våkner jeg med dagslyset. Det er deilig å bare kose seg i soveposen og å stå opp er ikke særlig fristende. Ikke før det kommer en naken gutt sprettende ut av posen sin for å gjøre morgenens private ærend, får jeg på meg øra (høreapparatene) og trer inn i den virkelige verden igjen. 

En enkel ferdigsmurt frokost fortæres, og så pakker vi sammen og drar hjem og ser på reprisen av Mesternes Mester. En kort, men deilig avveksling fra den vanlige hverdagshelgen.

Turtips:

Hvis du vil overnatte, men er redd for å fryse, er det lurt å bruke to soveposer utenpå hverandre, hvis du ikke har en skikkelig vinterpose. Barna mine har store og tunge Isbjørnposer som tåler 40 minus, så de fryser ikke! Jeg har en Tyin Winterpose, og er fornøyd med den, men siden jeg er en skikkelig frysepinn, har jeg tatt med meg en sommerpose som nesten ikke tar plass, og den har jeg inni vinterposen. Med tjukk ull på meg, er jeg skikkelig god og varm!

Når det er litt rå og fuktig luft, slik det var nå, fryser man også lettere enn om luften er helt tørr. Da er det greit å ha litt å gå på.

Takk for turen, Graveråsen!